Noen av barna som har vokst opp hos oss, fortsetter på egen hånd med studier. En av dem er Gop. Vi vet at han hadde gode evner og høye ambisjoner for livet sitt. Han forlot BCM for 8 år siden, men har i den tiden bodd og studert i Chiangrai. Han har nå blitt 25 år gammel og har nettopp fullført en bachelorgrad ved universitetet. Vi ble imponert over at han nå har klart å nå sitt første mål.
I april i år så vi oss nødt til å stenge ned Bakeriet vårt som ligger midt i Chiangrai. Det var en stor og ganske trist avgjørelse å ta. Gjennom mange år har stedet vært et møtepunkt for turister og for våre mange besøkende. Det har også gitt verdifull praksis til våre ungdommer og bidratt med økonomien til driften av Skolehjemmet.
I mai kom det 15 nye barn til oss på Skolehjemmet og de manglet ganske mye på det som vi liker å karakterisere som veloppdragne barn. De hadde vokst opp i sine landsbyer uten klare regler og grenser. Foreldrene var ofte fraværende, og de måtte ofte ta vare på seg selv. Var de sultne og det ikke fantes mat i huset, gikk de gjerne til naboen og forsynte seg av det som var der.
Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.
De aller fleste aktivitetene vi har på Skolehjemmet er både viktige og meningsfulle. Det kan handle om å hjelpe til med hagearbeid for å gjøre det fint rundt oss. Hvert år må alle bidra litt med å plante ris og senere bearbeide risen, sånn at det skal bli mat på bordet. Det kan være en brannøvelse, undervisning om hygiene eller vask av egne klær, for at alle skal føle seg trygge og holde seg friske.
For veldig mange år siden kom det en liten søskenflokk til BCM. To søstre og en lillebror skulle tilbringe hele deres barndom på skolehjemmet. Også feriene. For de hadde ikke noe annet hjem å reise til.
Denne flotte flokken har fått et nytt hjem fra og med dette skoleåret. Alle er fra fattige stammefamilier fra forskjellige deler av Chiangrai provinsen. Bildet er tatt før de skal på skolen en tidlig morgen. Hver fredag har de på seg denne drakten som er en av de 4 skoleuniformene de trenger å ha. Gjennom uniformene slipper de å føle seg annerledes på skolen.
Det er alltid spennende å starte et nytt skoleår. Kommer alle barna tilbake som avtalt? Og hva med de nye barna som har fått plass? Dukker de opp?
På innrykksdagen 15. mai ble det folksomt på tunet på skolehjemmet vårt. Mopeder og pickuper kom kjørende med mange forventningsfulle barn og voksne.
Takk til Sigrid, Aurora, Karoline, Kristine, Miriam, Anne og Josefine for hyggelig besøk.
Barna er alltid positive og fornøyde når det skjer noe spennende. Og det skjer stadig noe hos oss. Vi fikk en trampoline i gave fra det svenske ekteparet og den har vært i flittig bruk under kontrollerte former. God trim for liten og stor.
Son er en av de eldre guttene på BCM. Han er 15 år og avslutter nå ungdomstrinnet på den lokale skolen barna våre går på. Han er født i en fattig Akha familie i en av landsbyene langt oppe i fjellene på grensen til Myanmar. Han er eldst av 5 brødre. Da han var 10 år kom han til BCM. Hans foreldre ville at han skulle få et bedre liv.
Den första mars 2023 var en betydelsefull dag för oss. Kanske en av de mest betydelsefulla dagarna i våra liv.
I väntan på en buss till Chiang Mai besökte vi ett trevligt café́/restaurang, “BCM Bakery”, i Chiang Rai (av en ren slump). Efter någon timme dök det upp en trevlig norrman med sin fru och då de hörde oss tala svenska kom de fram och presenterade sig. Det var Knut och Suree.
Høsten er den beste tiden i Thailand. Varmen er ikke så intens, regnet bøtter ikke lenger ned, og mange utlendinger kommer på besøk. Det gjelder også her hos oss på BCM. Det er alltid spennende hvem som kommer for å besøke og bo sammen med oss på skolehjemmet. Alle barna gleder seg til at det skal bli mange aktiviteter og morsom engelskundervisning.
Langt oppi fjellene, i en landsby langt fra allfarvei, der en må bruke firehjulstrekket bil for å komme til, sitter en gruppe mennesker klare til å møte oss. De har ventet lenge. De vil gjerne at vi skal ta oss av barna deres. De vet at de gjennom oss får muligheten til å gi barna sine en bedre hverdag og muligheter for et bedre liv senere. Folkene i landsbyen kjenner oss, for flere av barna der bor allerede hos oss på BCM. De vet at det er gode livsforhold for barna hos oss.
Du får som vanlig Skattefradrag for gaven du gir til ThAid. Har du sendt inn personnummeret ditt til oss allerede, vil fradraget komme automatisk på skatteoppgjøret til våren. Er du ny giver i år, eller enda ikke sendt nummeret til oss, så les mer på hjemmesiden vår.
Det har blitt nytt liv på BCM nå i mai. Og ikke minst mye mere liv. Helgen 13. og 14. mai kom det masse biler og mopeder inn på tunet med forventningsfulle barn og voksne. Et nytt skoleår skulle starte og 23 nye barn hadde fått plass hos oss. Dermed er det 52 barn – inkludert de ansattes barn – mellom 7 og 14 år som skal campere sammen det neste året på Skolehjemmet.
Da vi var på besøk i en Hmong-landsby i november i fjor for å besøke hjemmene til noen av barna våre, kom det ei dame med ei ung jente bort til oss. Dama peker på jenta og gjør bevegelser med hendene sine som om hun skyver henne bort til oss. Hun sier ingenting. Til slutt ser jenta opp på oss og sier stille at mamma vil at jeg skal bli med dere.
Oppholdet vi hadde på BCM i fjor har gitt mange gode minner og ikke minst merker vi at ungene har blitt mer oppmerksomme og hjelpsomme. Vilde snakker og forteller mye om oppholdet på BCM til sine venner. Sammen med sin bestevenn Tiril ville de samle inn penger slik at de fantastiske barna på BCM kunne få kokos-is og kanskje en tur i bassenget, noe vi vet at barna satt stor pris på.
Det er mange som tar kontakt med oss angående barn som behøver vår hjelp på BCM. De ønsker at deres egne eller slektningers barn skal få bo hos oss slik at de skal få god skolegang og mulighet til et bedre liv.
For rundt 17 år siden kom det en liten gutt til BCM. Han var så sped og pjuskete at han så ut som en 1-åring. Det viste seg at han var 4 år gammel og veldig syk av HIV. Dtee hadde feber og utslett over hele sin lille kropp. Han ynket seg i smerte og ville helst bare sitte på et fang til en voksen person. Sjansene for at han skulle overlevere var minimale.
