I mai kom det 15 nye barn til oss på Skolehjemmet og de manglet ganske mye på det som vi liker å karakterisere som veloppdragne barn. De hadde vokst opp i sine landsbyer uten klare regler og grenser. Foreldrene var ofte fraværende, og de måtte ofte ta vare på seg selv. Var de sultne og det ikke fantes mat i huset, gikk de gjerne til naboen og forsynte seg av det som var der. I kjøkkenet vårt på BCM hadde vi en hel sekk med chili til matlaging. En dag var det helt tomt. Med litt spørring rundt kom det frem at de nye barna hadde spist opp all chilien som snacks. De hadde mye å lære seg når de kom til oss for å passe inn i gruppen. Hvert år tenker vi ofte «hvordan skal det bli folk av dem».

Et knippe lykkelige nye barn

I løpet av noen måneder har det skjedd mye. Når vi får besøk av gjester på Skolehjemmet, får vi alltid gode kommentarer på hvor flotte og høflige barn vi har. De er åpne, nysgjerrige og vil gjerne ha voksenkontakt. De nye barna ser hvordan de eldre barna oppfører seg og sitter stille og lytter når personalet underviser dem. De er positive og deltar i alt som hender her. På skolen har de det litt krevende med å lære seg thaispråket, men de fleste snakker ganske godt etter noen måneder. Alle nye barn som flytter inn, får et eldre barn som fadder. De sover på samme rom og hjelper dem med alle store og små oppgaver til å tilpasse seg livet hos oss. Det er beste måten å lære fort på, selv om det kan være en tålmodighetsprøve for de eldre barna.

I oktober var det høstferie i en liten måned. Da de kom tilbake var det mange som bar litt preg av at de hadde vært mye alene, med skitne klær og tenner som ikke hadde vært stelt på en stund. Da vi spurte om hvorfor de ikke hadde stelt seg så godt sa de bare at ingen hadde fortalt dem at de skulle gjøre det. Barn er vel ganske like over hele verden og trenger noen som kan gi dem god veiledning. Det er flott å se hvordan barna blomstrer når de får oppleve kjærlighet og trygghet og får oppmerksomhet.

De nye barna samlet i sine fredagsuniformer