Tenk å bare eie én Ipad i familien, gjennomgå 2 år uten sydenferie og attpåtil ikke kunne reise på hytta på grunn av Korona? Problemstillingene for en småbarnsfamilie i Norge er mange, reelle, men så forskjellige fra store deler av resten av verden.

Her er vi

Vi er en familie på fire, Mona (39), Øyvind (40), Ole (12) og Vilde (9) som allerede fra barna var små drømte om å en dag dra på en reise og vise barna en større del av verden - godt utenfor boblen vi lever i til vanlig. Målet var å ikke bare se fasaden fra ett hotell, vi ville bli kjent med menneskene og tilbringe nok tid med dem til å forstå mer av kulturen og andre perspektiv vi ikke ser til vanlig. I vår søken etter alternativer, forsto vi at utfordringen lå i å finne ett prosjekt som var interessert i å ta imot en familie med barn. Veldedig arbeid dreier seg ofte om hva de voksne kan bidra med og barn er mer en belastning enn ressurs. Heldigvis kom vi i kontakt med Knut Inge og Thaid, han så på vår familie som en ressurs for skolehjemmet BaanChivitMai. Knut mente barna våre kunne bidra med vel så mye som oss voksne gjennom lek med jevnaldrende, både språklig og sosialt. 

Planen var å dra sommeren 2020, men på grunn av Koronaen måtte vi legge reisen på is. 2 år senere var lysten og ambisjonen like sterk og BCM var klare til å ta oss imot! 
Ved ankomst forsto vi at dette besøket var forberedt over lang tid og at alle var opptatt av at vi skulle få et innholdsrikt opphold. Flere har stått på for å rydde og klargjøre soverom, oppholdsrom og nødvendig utstyr for å kunne tilbringe 10 uker på skolehjemmet! Det er vi veldig takknemlige for da det i juli til september er veldig varmt (og vått) i Nord-Thailand. Men nå har vi jo reneste hotellstandarden - selv om Mona og Vilde kun dusjer i kaldt vann og sover uten aircon - mest mulig genuin opplevelse!

Med tanke på timing av ankomst, kunne vi ikke fått en mer «flying start» - regntiden byr på ett frodig landskap, hvor alt vokser og er grønt. En annen ting som skjer på denne tiden av året er at risen for neste sesong må settes i jorda. Allerede før vi hadde pakket ut av koffertene ble vi møtt av en herlig gjeng barn som var i gang med planting av neste års avling. Vi ble utstyrt med en solhatt og oppfordring til å ta det med et smil.

Alle hjelper til fra dag en

Kanskje den mest ivrige risplanteren på BCM i aksjon

Å trø barføtt ned i 30 cm gjørme med tanker omkring hva som kunne befinne seg der, bød på endel tanker hos vinterbleke nordmenn. Men kunne de, så kunne vi! Med mange hender i arbeid gikk plantingen unna i raskt tempo. Arbeidet i rismarkene er viktig læring for ungene som da senere kan plante egen ris hjemme eller hjelpe til i landsbyen de kommer fra. Men det er hardt arbeid i 35 varmegrader og vi er glad for at det hele var over i løpet av de første ukene - vi er mektig imponert over innsatsen som legges ned fra tidlig morgen - alle bidrar til fellesskapet uten surmuling! For oss nybegynnere ble det noen støle muskler og rygger…

Ungene på skolehjemmet var veldig spente på hvem vi var. De eldste ungene har erfaringer med frivillige tidligere, mens for de yngste var dette en ny opplevelse. De fleste synes det var veldig morsomt at Øyvind er 193cm høy og spennende at ungene våre var lyse i håret. Størst latter møtte våre forsøk på noen gloser Thai vi hadde plukket opp på rismarkene - uvitende om at tonefallet avgjør betydningen - til stor forlystelse blant ansatte og barna.

Bekymringene og tankene vi hadde i forkant av turen ble fort lagt til side ettersom vi fra første dag ble en integrert del av hverdagen på BCM. Hvordan ville Ole og Vilde takle overgangen? 
Barn kommuniserer aller mest gjennom lek. Både tegning, fotball, stein-saks-papir og UNO var gode aktiviteter for å bli bedre kjent. Ole har trivdes godt på fotball-banen eller på sprettert jakt sammen med guttene. For jenter er kanskje den verbale kommunikasjonen viktigere, noe Vilde nok har kjent på som litt utfordrende. Men, ironisk nok ble bestevenninnen den som snakket minst engelsk! Barn finner utav det på sine måter! Vi er utrolig imponert over hvor inkluderende disse barna her er. Vi ble tatt imot med åpne armer fra første dag.

Fotball er et universelt språk

Nye venner

Nye venner

Øyvind bidrar med å fikse på ting og kjøre rundt med Abba (ansatt) for å skaffe deler, handle, (litt sightseeing), kaffe og lunsj, samt finne nye prosjekter å jobbe med. Mona fikk tidlig utfordringen med å organisere engelsk snakkegrupper og har nå 11 timer i uken med forskjellige grupper på forskjellige nivå. Ole og Vilde er med på engelsktimer på lik linje med ungene her på BCM. I tillegg fikk vi oss en overraskelse da vi kom. Bare et fåtall av ungene kunne svømme. På området finnes en fiskedam hvor ungene elsker å bade, men med ca 30 ivrige barn uti samtidig og helt uklart vann, føltes det utrygt for oss HMS fokuserte foreldre fra vesten. Vi satte i gang svømmeopplæring og nå har de fleste lært å ta sine første svømmetak og er mye tryggere i vannet. 

Abba og Øyvind fikser det meste

God stemning i engelsk-gruppene

De yngste trenger også litt kroppsspråk for å forstå

Etter noen uker her på BCM har vi sett med egne øyne det fantastiske arbeidet som gjøres her for disse barna. Vi er takknemlige for at vi fikk muligheten til å være her og håper at barna har hatt utbytte av vårt besøk. Vi er iallfall helt sikre på at både oss voksne og våre barn, Ole og Vilde, har lært masse som vi vil ta med oss videre i livet!

Jentene lærer oss nye måter å bruke sjakkbrettet på

Kjekk lek med ny venn på kvelden

En uke uten å ha sett en slange ble fort avløst av en god dose eksotisk dyreliv

ThAidNytt September 2022
Familie på tur - perspektiver
Familie på tur - perspektiver

Tenk å bare eie én Ipad i familien, gjennomgå 2 år uten sydenferie og attpåtil ikke kunne reise på hytta på grunn av Korona? Problemstillingene for en småbarnsfamilie i Norge er mange, reelle, men så forskjellige fra store deler av resten av verden.

Read More →
Livshistorie – Ben
Livshistorie – Ben

Like før skolestart i mai i år fikk vi en telefon fra en fortvilet ung kvinne. Kunne vi være så snille å ta imot en foreldreløs gutt på 10 år? Hun var selv tante til denne gutten, men hadde ikke ressurser til å ta seg av han selv. Vi bestemte oss for å dra opp til fjellandsbyen for selv å møte gutten, og for å vurdere om han skulle få komme til oss på skolehjemmet.

Read More →
Soria Moria
Soria Moria

Theodor Kittelsens fremstilling av Askeladden som ser Soria Moria i det fjerne – et imaginært palass dit ingen vei leder – har for mange blitt et symbol på framtidshåp og drømmen om å lykkes i livet. Tanken gikk til dette portrettet en kveld der en av våre unge flotte gutter stod og betraktet en vakker solnedgang.

Read More →