Like før skolestart i mai i år fikk vi en telefon fra en fortvilet ung kvinne. Kunne vi være så snille å ta imot en foreldreløs gutt på 10 år? Hun var selv tante til denne gutten, men hadde ikke ressurser til å ta seg av han selv. Vi bestemte oss for å dra opp til fjellandsbyen for selv å møte gutten, og for å vurdere om han skulle få komme til oss på skolehjemmet.

Her møtte vi Ben i landsbyen hans

Etter en to timers lang biltur oppi fjellene finner vi frem til et bambus-hus med blikktak. Her møter vi tanten med sine egne 2 små barn, sammen med Ben. Ben smiler ikke, men studerer oss nøye med øynene, spesielt vi som er hvite utlendinger. Tanten begynner å fortelle Ben´s historie.

Bare 12 dager gammel bestemmer mor til Ben seg for å reise fra sin lille familie. Siden har ingen sett henne. Kanskje lever hun enda, men tydeligvis er hun ikke interessert i Ben. Far til Ben, storebror til tante, dør ett år senere av en overdose med narkotika. Ben flytter da inn til sine besteforeldre som tar vare på han de neste årene. Men de begynner å bli gamle og syke, og makter ikke å ha Ben boende der. Heldigvis får Ben plass på et barnehjem med rundt 300 barn da han fyller 6 år og får bo der i 4 år, frem til han har fylt 10 år. Ben forteller at det var greit å bo på det barnehjemmet, selv om det var 50 barn på hvert rom og de ble straffet hvis de ikke gjorde som de ansatte sa.

På grunn av Covid-pandemien ble finansieringen på barnehjemmet vanskelig og rundt 100 barn fikk beskjed om at de måtte reise hjem igjen hvis ikke familiene kunne betale for dem. Det gjaldt blant annet familien til Ben. Besteforeldrene fortvilte og tante fortvilte. Ingen av dem hadde ressurser til å ta vare på Ben. Vi bestemmer oss der og da for at han kan komme og bo hos oss hvis han vil. Først er han skeptisk, men når han får høre at vi har mange andre barn på hans alder blir han mer positiv.

To dager senere er Ben på plass på Skolehjemmet BCM. Hele familien kommer kjørende på en sliten motorsykkel den lange veien. Tante lyser i øynene for at Ben får denne sjansen til et bedre liv. Tante har hørt om de flotte forholdene på Skolehjemmet, men det er første gang hun ser dem med sine egne øyne. Selv om det meste virker greit nå, begynner Ben å strigråte når tante forlater ham. Han blir fort omkranset av mange gutter på sin egen alder som begynner å trøste han. Et ganske så rørende syn.

Ben sammen med gode venner på skolehjemmet

Ben ble raskt en av gutta

Noen måneder senere smiler Ben av hendelsen og avskjeden med tante. Han forteller at han har det veldig bra på Skolehjemmet. Noe av det han liker aller best er at det bare bor 2 barn på hvert rom og at de ansatte er snille med han, ikke snakker stygt til han, men underviser om viktige ting i livet. Hver dag lærer han noe nytt. Nå får han til og med lære engelsk av de frivillige på Skolehjemmet og han har begynt å drømme om å få en god utdannelse, sier han med et smil.

Abba snakker med Ben om livet på BCM

Vi kan ikke alltid forvente så mange takknemlige ord fra en 11-åring. Men kroppsspråket, smilet og iveren etter å lære er nok til å gi oss voksne en bekreftelse på at Skolehjemmet er et godt sted å være for mange barn som har fått en krevende start på livet.

ThAidNytt September 2022
Familie på tur - perspektiver
Familie på tur - perspektiver

Tenk å bare eie én Ipad i familien, gjennomgå 2 år uten sydenferie og attpåtil ikke kunne reise på hytta på grunn av Korona? Problemstillingene for en småbarnsfamilie i Norge er mange, reelle, men så forskjellige fra store deler av resten av verden.

Read More →
Livshistorie – Ben
Livshistorie – Ben

Like før skolestart i mai i år fikk vi en telefon fra en fortvilet ung kvinne. Kunne vi være så snille å ta imot en foreldreløs gutt på 10 år? Hun var selv tante til denne gutten, men hadde ikke ressurser til å ta seg av han selv. Vi bestemte oss for å dra opp til fjellandsbyen for selv å møte gutten, og for å vurdere om han skulle få komme til oss på skolehjemmet.

Read More →
Soria Moria
Soria Moria

Theodor Kittelsens fremstilling av Askeladden som ser Soria Moria i det fjerne – et imaginært palass dit ingen vei leder – har for mange blitt et symbol på framtidshåp og drømmen om å lykkes i livet. Tanken gikk til dette portrettet en kveld der en av våre unge flotte gutter stod og betraktet en vakker solnedgang.

Read More →